Og man graver seg ut...Og graver seg inn..For så å grave seg ut igjen !
Og innimellom elinger og storm kommer kameraet frem..
Jeg har så mye å gå igjennom av bilder at jeg kan bli helt sjakk matt innimellom, og den gamle
Powerbooken min stønner under alle megapiksler som skal igjennom en liten ledning..sukk!
(er vel ikke aleina om dette vel?)
Men gleden av å grave seg frem gjennom sne for å se verden i "Kvitøyet", ja, den er stor.
