Det blir lettere forrvirrende å fotografere landskap, for jeg syns at det til slutt blir "klisjeer"...
Og da tenkte jeg: Hvem har definert at "lanskap i vakkert lys" er klisje????
Skal det være sånn at man "skjemmes" for å legge ut : en solnedgang, en soloppgang,blått vinterlys,månen,ja alt det som er naturlig å ta bilde av når man nu først er der ute??
Må man alltid "finne på noe nytt"?
Det hele ender akkurat nu med at jeg prøver å "finne "de andre motivene, selv om det som er naturlig å utforske er nettopp: Det umulige landskapet!
For det er dette landskapet som treffer meg i det øyeblikket jeg går ut av døra her i heimen min, og det er dette landskapet som har allt et hjerte kan begjære(når man nu springer rundt med det derre fotografiapparatet hele tia)!
For seint nu til å ta alle filosofiske vendinger her, men jeg kommer tilbake til saken..lover!
I mellomtia: Her er noen bilder :-))
2 kommentarer:
Vakkert!
Takk for kommentaren din Geir!
Legg inn en kommentar