En liten Oterhistorie..

Mellom storm og snøbyger er det alltids et lite lysglimt. I dag var jeg fast bestemt på å ta landskapsbilder, hvis sola tittet frem, så jeg la veien til Yttersia,altså mot  nord-vest  i Lofoten. Men det som skjer er jo selvfølgelig at man må jo høre og se etter fuglene. så da er det å kjøre med viduet halvt ned, votter på hendene(blir kaldt med vinduet åpent må skjønne...!) og hua på hodet (kaldt der også..!)
På vei mot en av verdens vakreste strender: Hauklandsstranda: Høye piiiip..Det var da merkelig...stopper bilen (fortsatt i en formening om landskap) Syns de høye pipene likner på..ja..Falk?
Men de kommer jo fra fjæra! Skjønner tegninga?
Et par timer etterpå er alt av landskap glemt,minnekortet fullt,jeg er lykkelig, og oter og jeg har hatt det utrolig gøy!
De høye pipene: Herr og fru Oter snakker med hverandre!
Ha ei god helg folkens!