Nøkkrosevannet...

Her i Nord er det mye spennende på vinteren,men siden tiden ikke har strekt til, og jeg har vært borte i større perioder på jobb, har jeg ikke fått tatt de vinterbildene jeg så sårt lengter etter...
Så da er det fint å se seg litt tilbake, ja, det blir jo til i fjor, og det er egentlig ikke så lenge siden..
Det er noe med å komme tilbake til plasser man blir glad i, og jeg begynner å få en del!
Èn av disse plassene er "Nøkkrosevannet", det heter ikke det, men i mine bilder heter det dét.
Dette er et vann som ligger i Ballangen Kommune,ikke langt ifra Narvik.
I dette vannet hekker det Smålom, det er fullt av Libeller, og Øyenstikkere, Svømmesnipa er innom, og Rugda kan ses på veien! Ja, det er til og med en sjelden Trane der! Et eldorado..
Til neste år skal jeg campe her , ta med meg min lille "poletta" , og bare nyte.
Enn så lenge så har jeg plukket frem noen bilder ifra i sommer, Nøkkrosevannet...Jeg elsker den plassen...

Utstyret i orden??

Jeg har sagt det før; det er ikke utstyret det kommer an på,det er fotografen!
Nu er jeg ikke enig med meg selv lenger!
Det er faktisk sånn at jeg er på tur å bli uenig med meg selv,ikke fordi at utstyret er feil, men at utstyret ikke passer til mine behov!
Så, da er jeg kommet dit at jeg har definert et behov, og det behovet er "mye" dyrere enn det jeg har i dag...
Jeg trenger et kamera som kan takle høy ISO!
Og grunnen er : Jeg bor nordpå!
Her er det mørketid.
Og dessuten er den tiden jeg er ute på; i kveldslys, og tidlig på morran...
Hvordan ble det sånn??
Jeg har funnet ut at interessen av motiver har forandret seg. Jeg har gått fra mer "statiske" motiver, til "dyrelivet". Det gir noen utfordringer i forhold til utstyret jeg har. Og mange sorger....
Jeg bruker MANGE timer i måneden på å reise rundt i nærmiljøet i bla. Lofoten, og jeg har virkelig en boltringsplass når det gjelder motiver. Men utstyret gir mange begrensninger, og spesiellt det at jeg ikke kan øke følsomheten på "brikka" sånn at jeg kan få raske nok lukkertider,utenom at det går utover "kvaliteten" på bildefila. Er det noen som kjenner seg igjen?
Jeg har også sagt dette før: En skikkelig hobby er: Når det koster skjorta,og tar mye tid...
Så, jeg har en hobby som koster skjorta, og tar mye tid,ja,så mye tid at jeg syns det er rett at billedfilene mine kan gjengi det jeg ser,og jobber med...
Her om dagen hadde jeg et fantastisk møte med Lirypa. De vandret foran kameraet mitt som om de var trent for øyeblikket:

Canon 7D.600mm 1/40sek iso 1600. Vakre var de! Men nesten umulig å få skarp,selv med stativ.Det blir bare for lav lukkertid..

Det er ikke snakk om å dra ISOen over 1600 på mitt kamera,da blir det ihvertfall såpass støy at jeg ikke syns at det blir"presantabelt"! 

Så hva gjør man da??

Her er et møte med Røyskatten,alt for lav lukkertid!

Canon 7D.70-200mm.ISO1250,f/4,0.1/50 sek. Uskarpt,alt for lav lukkertid...Autofokus "rakk" ikke å stille skarpt..sukk..

Jeg må kansje vente en måned med å få nok lys for å få det skarpt nok...

Men da er ikke røyskatten der...

Samme med oteren under..

Canon 7D,600mm,f/4,ISO 800,1/250sek.Autofokusproblemer,og lav lukkertid...Og et laaangt "faen" ifra fotografen...

I dag er utstyret du bruker et "must" hvis du skal hevde deg med "gode bilder"...

Ikke la deg lure, det er sånn at det å ha et godt utstyr, og en god teknikk, er det som gjør forskjellen mellom et godt, og et middelmådig bilde. 

Og sånn har det kansje alltid hvert...Ikke noe galt i det, men jeg har av og til diskusjoner med folk som trur at det "bare" er å kjøpe seg et kamera,så ordner Photoshop resten...Feil!

For å kunne komme dit er et Godt bilde begynnelsen! 

Forgrunn,bakgrunn,skarphet,dynamisk omfang,komposisjon. Alt dette teller.

Og når man roter rundt med naturen, og dens innbyggere, ja da teller også planlegging,skuddhastighet,forhåndsinstillinger,panoreringsferdigheter inn i bildet,ja,stativ,utløser (har sikkert glemt å nevne masse...) OG kameraets IQ, altså dens måte å takle lysmåling,støy,autofokus. og verden på.

Spesielt når man jobber med dyr og fugler,i mørke omgivelser.

I tillegg er selvfølgelig objektivene selve øyet, og der er det priser som kan få en stakkars til å være nødt til å pansette huset for å ha råd..

Her er det mye å strekke seg etter! Men at utstyret du bruker er med på å bestemme hva og hvordan, ja, det er helt sikkert!

Det er få tilfeldigheter etterhvert .

Canon 7D. 600mm+1,4x.iso1000. f5,6. Det er ikke så ofte jeg kommer så nært Storlomen, og i et spennede lys,vanskelige forhold!

Det jeg prøver å si: Hvis du er der ute , og IKKE klarer å få de perfekte bildene er det en grunn til det!

Grunnen er: Utstyr OG Teknikk...

Jeg ser meg vel av og til litt lei på at når man diskuterer "utstyr" på fotosider, er det ofte noen som kommer med dette utsagnet: "Ta deg et fotokurs istedenfor å kjøpe deg nytt utstyr,det er ikke utstyret det er noe i veien med!"

Det er vel og greit,man må lære teknikker, og alt det der..Men, når man nu er kommet over det store førstestadiet, og man finner ut av hva man syns er spennede å holde på med, og man bruker masse tid på dette, da er det Utstyret som teller! For meg!

Og jeg, jeg ønsker meg høyere ISO! :-)

God fotohelg til alle!

Ps. Bildene jeg har lagt ut her er bare eksempler på hvor jeg virkelig ønsket meg utstyr som kunne takle situasjonen.Det blir oftere og oftere...Noen som kjenner seg igjen?

Intervju i Naturfotografen nr.4

Det var hyggelig, og spennende å være med i den siste utgaven av "Naturfotografen".
Kai Jensen hadde vært en tur hos meg i sommer og laget et intervju, og jeg hadde åpnet dører,og fotoplasser her i Lofoten! :-) Vi hadde det som muldvarper; sove om dagen, oppe på natta.
Det er sånn i Nordnorge , sommerstid, 24 timer lys, alt skal skje hele tiden, og det mest magiske lyset er selvfølgelig kveld...morra....!
Møtet med Kai var et flott møte, her er link til det jeg skrev i sommer: På tur i Lofoten.
Problemet med "Naturfotografen" er at de som ikke er medlemmer i "Biofoto" får ikke se dette flotte bladet, så nu tenkte jeg at jeg skulle legge ut de bildene som ble publisert der.
Og for alle de som kunne tenke seg å lese mer om naturfotografering: Meld dere inn i Biofoto, det er absolutt verd alle pengan, og inspirasjon,billedtips,turforslag,bilder,og massemasse annet!Jeg er vanligvis ikke en person som reklamerer for ting, men i dette tillfellet  er det valuta for pengan! Så nu
har jeg sagt det!
Her er bildene som ble publisert:

The Lonely House

Myrull

Vann og Fjær

Vannliljer

Tittei

Rypeflukt

Alone

Selmøte

Noen av bildene er publisert før, men noen er ikke.

Jeg har tenkt en del på om hva det betyr for meg om å bli "publisert", og "annerkjent"....Nu er jeg ikke annerkjent da, men allikevel; Hva betyr det at andre ser det jeg gjør?

Dette er vanskelig! For først og fremst er foto noe jeg driver med for at det gir meg masse.

Så gir foto meg muligheten å se mitt nærmiljø igjen og igjen.

Så gir det meg muligheten og å treffe andre med de samme interessene; Å se!

Og etter det: At andre ser, og at jeg kan dele. At jeg kan dele noe av det jeg syns er vakkert,vanskelig ,interessant,uvanlig,unikt osv. Jeg syns etterhvert at jeg har en unik kunnskap om mitt nærmiljø for tiden: Lofoten! Som dere skjønner er mye av det jeg driver med: Lofoten.

Jeg elsker det vanskelige landskapet jeg bor i. Og det jeg elsker mest er lyset. Lyset ,når det er tilstede, er en utfordring, og noe som andre fotografer er misunnelig på, og det gjelder lyset generelt her i nord.

Men det det handler mest om er : Å komme seg ut! 

Så nu er oppfordringen, i vintermørket, og mot våren; Kom deg ut!

Om ikke annet så sitter du igjen med en opplevelse av naturen du bor i som er unik.

God vinter alle sammen! :-)

Svanesjøen

Ifølge NOF, altså Norsk Ornitologisk Forening, har vi i Lofoten den største vinterbestanden av Sangsvaner i Nordnorge. Siden høsten til nå har vært mild er de spredt rundt omkring på forskjellige lokasjoner, og søndag er det telledag!
Har allerede tyvsett på dem, og det jeg kan se er at det er mange grå, altså ungekull ifra i år.
Det som selvfølgelig er det vanlige når man skal ta bilder av dem:
De er sky!
Det er mørkt!(på denne tiden av året når de samler seg på vannene..)
De ligger alltid lengst borte!
Så da er premissene gitt:
Sitt i bilen.
Slit med ISO.
Utrooolige lave lukkertider.
Og; extender som stjeler et blendertrinn.
Men,her er litt stemning ifra Vestvågøy i Loften, Høy ISO, lang lukkertid,og en utrolig sangsvaneflokk på 73 stk på Skjerpvatnet forledendag.

1/80 sek-600mm+1,4 ext,tatt ifra bilen.

1/100 sek- 600mm + 1,4 ext, tatt ifra bilen.

1/60 sek- 600mm + 1,4 ext,tatt ifra bilen.

1/80 sek - 600mm + 1,4 ext, tatt ifra bilen. Dette er 3 årsunger.

Gleder meg til stormen er over, nyttår kommer, og det blir glimt i lyset igjen, så får svanefotografering komme på lista over ting å gjøre igjen! ;-)

Ugla som forsvant...

Mørketid...Nesten...
Siden jeg er borte i perioder heimanfra,er det alltid like spennede å komme hjem å se hva vær og vind har å by på! I det siste har det vært GRÅTT,regn,blåst..Utenom i går og i dag.
Og da var det bare å stå opp kl 03.00,koke kaffe,utstyre seg med klær,lommelykt i mange variasjoner, og opptakslyd av Ugler...
Har funnet en liten ugle,kan ennu ikke identifisere hvilken, de har jo en tendens å dukke opp i mørtna,hvor alle ugler blir grå,men det jeg vet er at den er ikke altfor stor: spurveugle...perleugle...kattugle...Noe sånt. Vet hvor,er et stykke å kjøre,men i en fantastisk stjerneklar natt,med stjerneskudd og minimåne er det en drøm å legge Lofotveien under bilen når jeg suser avgårde på oppdrag!
Det må jo være duket for suksess,sant! Og drømmen om ugla i siluett mot månesigden er nesten til å gråte av...
Det er kaldt, -2 frostgrader, så når jeg har funnet meg den ultimate plassen,er det bare å balle seg inn i pleddet, med hodelykt, lyd, og masse tålamod.
3 Timer... Og selvfølgelig: Ikke en eneste snurt av ugla,og da har jeg prøvd alle triks.
Ugla i siluett ,det får bli en gang når den bestemmer seg!
Men; i natt var en alldeles fantastisk,utrolig opplevelse! Opplevelse av en stjernehimmel i full prakt,med stjerneskudd, måne, og jeg er sikker på en UFO innimellom!
Og ikke minst stillheten (når jeg tilslutt slo av lokkelyder...) Det er nesten som om universet forteller om hvor stort det er, og det er så til de grader tilstede på natten at man kan miste pusten..
Det ble ingen bilder av månen eller stjernehimmelen. Eller ugla. Og når sola begynte å komme opp, var det nesten for mye...
Jeg klarer av og til ikke å forholde meg til foto, det blir så fattig i forhold til det jeg ser, og da tar jeg ikke bilder. Sånn var det natt til i dag.
Men noen bilder må jeg jo ha,så da dykker vi i arkivet :-)

Rødstilk

Rødstilk på Postkassa...

Flyyyr...

Snart borte..

Den aller minste: Fuglekongen..

På litt forskjellige plasser i Lofoten , inne i de få grantrærsskogene vi har (det er ikke store skoger i Lofoten, men plantefelt..) der har nu den aller minste fuglen vi har samlet seg. Antakeligvis for vinteren, og en god del av disse overvintrer her.

Jeg har et par faste plasser som jeg ser etter dem, og er jeg heldig så får jeg dem på nært hold..

Og de er ikke stor,men duverden så aktiv! Den lille kroppen står aldri stille, og det å få den på brikka er en stor utfordring, og ikke minst få den med en bakgrunn som ikke forstyrrer altfor mye.

Derfor kommer jeg  tilbake til disse små fantastiske fjærballene: Jeg blir aldri lei av å prøve å få "blinkskuddet"..Det kjenner sikker alle seg igjen i.

Så, må vel dele et par bilder ifra i høst!

Og jakter ennu på blinkskuddet, men det kommer vel, en gang ..

Latinsk navn: Regulus Regulus

Også kalt "Furulusa",blir  9 cm lang, og veier 5 gr.!

 

Battle At F-Stop Ridge

Ok!

Her er et klipp ifra Youtube,skru opp lyden, og le....!

Lastet opp av TheCameraStoreTV 16. mai 2011

En ettermiddag i Lofoten....

Har fått mange spørsmål om: Hvordan er nu Lofoten? Hvorfor viser du ikke mer landskapsbilder?
Ja, det er igrunnen et godt spørsmål....
Jeg syns det er et vanskelig landskap, fordi klisjeene står i kø, og det er så "lett" å bare ta et postkort!
Og hva er gærnt med et postkot da??? Egentlig ikke noe!
Men når jeg er ute i lanskapet her, så er det en kamp å finne det "andre", det som ikke er opplagt, og da er landskap ofte noe jeg bare nyter, og ikke nødvendigvis fotograferer så mye, for det er bare så inn i granskauen "postkort"!
Nu er et godt landskapsbilde faktisk noe veldig vanskelig å ta...Enten er det for mye av noe, eller så er det for lite av noe..Men nu er jeg klar for å vise et litt større utsnitt av Lofoten enn jeg har gjort på lenge :-)
Uansett: det er aldri en vidvinkel som kan ta inn alt på én gang!
Det er heller aldri et kamera som kan gjengi det storslåtte landskapet, som forandrer seg ifra sekund til sekund, så her nøyer jeg med den lave kveldsola som er velsigna i mitt rike, nemlig i Lofoten!
Ihuga fan av Lofoten; JA!
Fyttikatta det er vakkert her!

En sommer: Masse opplevd, masse ugjort..

Sånn er det vel bare:Alt står i kø! Alt jeg skulle ha gjort, og alt jeg rakk å gjøre,men som jeg skulle gjort litt mer..!
Stakkars huset mitt, det lider av at fruen i huset har fått totalt fotogalskap.
For det er i det fineste været nordpå at det fineste lyset åpenbarer seg, og snekring...DET er ihvertfall ikke aktuelt da. Så da lider stakkars hus.
Så var det alle plassene man skulle dra til,legge seg i skjul: Det er ikke mer enn 24 timer i døgnet, og denne dama må også få litt søvn.
Så er det jobb da. Den jobben som bringer egg og flesk i hus...Den må man også ta seg av,sant?
Her nordpå har det vært drømmevær for en fotograf! Og dermed dårlige tider for vedlikehold,paradokset er til å ta og føle på.
Og det som er så fint med dette fantastiske instrumentet som heter FOTOGRAFIAPPARAT er :
Jeg kan fryse et øyeblikk i tiden.
Jeg kan se på dette øyeblikket,lenge etterpå,jeg kan huske,jeg kan føle,jeg kan lukte.
For meg så handler ikke alt om det perfekte bilde. Det handler også om en form for dagbok. Møter jeg har hatt,tanker jeg har hatt,dyrene jeg har møtt,turer jeg har gått,eller veier jeg har kjørt.
Når mørketiden kommer er noen av drømmene mine i bildene jeg har tatt, og bildene jeg ønsker å ta; til neste år, eller kansje året etter det.
Her er noen av mine møter med reven. En familie jeg ble godt kjent med i sommer. Jeg følger ennu en av ungene, som spiser fra hånden min,sikkert ikke bra med tanke på "uvennlige" mennesker, eller jakt, men den kommer når jeg roper, og vi har en slags samtale, jeg og reven.
Jeg syns det er magisk. Og jeg håper "Laurits" klarer seg, at verden er vennlig, at den finner nok mat,at den kan være en del av det dyrelivet jeg setter stor pris på her i Lofoten.
Romantisk..Nei, jeg syns ikke det. Bare en følelse av at denne verden henger sammen i mange tynne tråder.
Og at vi alle er en del av den tråden.

Takk til revefamilien Laurits!