En ettermiddag i Lofoten....

Har fått mange spørsmål om: Hvordan er nu Lofoten? Hvorfor viser du ikke mer landskapsbilder?
Ja, det er igrunnen et godt spørsmål....
Jeg syns det er et vanskelig landskap, fordi klisjeene står i kø, og det er så "lett" å bare ta et postkort!
Og hva er gærnt med et postkot da??? Egentlig ikke noe!
Men når jeg er ute i lanskapet her, så er det en kamp å finne det "andre", det som ikke er opplagt, og da er landskap ofte noe jeg bare nyter, og ikke nødvendigvis fotograferer så mye, for det er bare så inn i granskauen "postkort"!
Nu er et godt landskapsbilde faktisk noe veldig vanskelig å ta...Enten er det for mye av noe, eller så er det for lite av noe..Men nu er jeg klar for å vise et litt større utsnitt av Lofoten enn jeg har gjort på lenge :-)
Uansett: det er aldri en vidvinkel som kan ta inn alt på én gang!
Det er heller aldri et kamera som kan gjengi det storslåtte landskapet, som forandrer seg ifra sekund til sekund, så her nøyer jeg med den lave kveldsola som er velsigna i mitt rike, nemlig i Lofoten!
Ihuga fan av Lofoten; JA!
Fyttikatta det er vakkert her!

En sommer: Masse opplevd, masse ugjort..

Sånn er det vel bare:Alt står i kø! Alt jeg skulle ha gjort, og alt jeg rakk å gjøre,men som jeg skulle gjort litt mer..!
Stakkars huset mitt, det lider av at fruen i huset har fått totalt fotogalskap.
For det er i det fineste været nordpå at det fineste lyset åpenbarer seg, og snekring...DET er ihvertfall ikke aktuelt da. Så da lider stakkars hus.
Så var det alle plassene man skulle dra til,legge seg i skjul: Det er ikke mer enn 24 timer i døgnet, og denne dama må også få litt søvn.
Så er det jobb da. Den jobben som bringer egg og flesk i hus...Den må man også ta seg av,sant?
Her nordpå har det vært drømmevær for en fotograf! Og dermed dårlige tider for vedlikehold,paradokset er til å ta og føle på.
Og det som er så fint med dette fantastiske instrumentet som heter FOTOGRAFIAPPARAT er :
Jeg kan fryse et øyeblikk i tiden.
Jeg kan se på dette øyeblikket,lenge etterpå,jeg kan huske,jeg kan føle,jeg kan lukte.
For meg så handler ikke alt om det perfekte bilde. Det handler også om en form for dagbok. Møter jeg har hatt,tanker jeg har hatt,dyrene jeg har møtt,turer jeg har gått,eller veier jeg har kjørt.
Når mørketiden kommer er noen av drømmene mine i bildene jeg har tatt, og bildene jeg ønsker å ta; til neste år, eller kansje året etter det.
Her er noen av mine møter med reven. En familie jeg ble godt kjent med i sommer. Jeg følger ennu en av ungene, som spiser fra hånden min,sikkert ikke bra med tanke på "uvennlige" mennesker, eller jakt, men den kommer når jeg roper, og vi har en slags samtale, jeg og reven.
Jeg syns det er magisk. Og jeg håper "Laurits" klarer seg, at verden er vennlig, at den finner nok mat,at den kan være en del av det dyrelivet jeg setter stor pris på her i Lofoten.
Romantisk..Nei, jeg syns ikke det. Bare en følelse av at denne verden henger sammen i mange tynne tråder.
Og at vi alle er en del av den tråden.

Takk til revefamilien Laurits!

En Stille Uke

Jeg har ikke skrevet noe på lenge.
Sammen med mange i Norge og Verden er jeg i stor sorg over det som har skjedd den 22 Juli i år. Det er en ufattelig tragedie. I mitt lille land har det skjedd en ufattelig handling.En terrorhandlig uten forankring i noe som jeg kan skjønne.
Jeg føler med alle som er rammet direkte, og indirekte, og jeg føler meg som en del av en stor familie som har mistet mine kjære,mine venner,mine barn,mine naboer.
Min dypeste kondolanse går til dere som har har mistet de nærmeste.
Og min medfølese går til de som har opplevd dette på nært hold.
Ord blir fattig.

Til minne.

Fulle minnebrikker...

Nu røyner det på minnebrikker,harddisker, og lagringskapasiteten er blitt mindre på kort tid...!
Har krøpet i myra,gått på fjellet, vært i skogen, det er ikke stopp på motiver :-)) For et overskudd og for en glede. Og alt går ikke an å vise i ett blogginlegg, så jeg nøyer meg denne gangen med å vise Elgen.
Jeg kom så nær,så nær,og det var en fantastisk opplevelse å "vandre" rundt elgokser,som ikke var skremt av mitt nærvær... Andektig er vel ordet jeg leter etter..Andektig!

Takk for denne gang!

Vanskelige valg...

Etter 14 dager borte fra Lofoten (les: på jobb) er det så mye å ta igjen at jeg fyker rundt over alt...
Det er vanskelig og konsentrere seg om én ting om gangen, og sånn er vel kansje sommeren!
Det er midnattsol,varmt, blomsterenga står i flor, og insekter og dyr har det travelt..Jeg også!
Lyset er uslåelig på natta, så det er ikke mye normalt søvnmønster nu, og det passer igrunnen bra, jeg har vært på nattskift i 14 dager, så det er bare å fortsette å være på nattskift..!
Det beste med natta er at det er så få ute, og man kan boltre seg langs veien, med minimal trafikk (utenom en og annen bobil, og trailer).
Men valgene om hvor jeg skal legge kursen med kamera er vanskelig...Høyre eller venstre??
For en luksus! ;-)

Dvergfalk

Dvergfalk

Dvergfalk

Dvergfalk

Storlom med unger

Storlompar med unger

Lirypa i midnattsol

Smålom på reir

Smålom på reir

Stamsund Internasjonale Teaterfestival 2011

Det har vært nesten 1 uke med intens teater i Stamsund! Noe som folk bærer preg av,for vi tar i bruk  både dag og natt! En flott festival er nu over, håper neste år blir like bra!
Tenkte jeg skulle dele et par bilder med dere...Ble nemlig spurt om et av bildene mine kunne brukes på plakaten i år ; klart det! Så dette bildet har vært hovedmotiv for festivalen i år,et nattbilde fra "Ballstad/Vestvågøy".

I tillegg var det også spennende å få i oppdrag å ta bilder av en av forestillingene: Das Bootshaus, med det tyske Theater Im Wind fra Berlin

En nydelig forestilling,med en vakker scenografi,og en sterk historie om krig.

Utfordrene og spennende!

Et knippe bilder fra forestillingen:

Himmelsk Hvitveis

Et lite dykk nedi blomsterenga..Hvitveisen er vakker! Og jeg skjønner godt at mange fotograferer denne blomsten; Jeg óg!
Blomster er en utfordring, og for mitt vedkommende blir det mye kryping, med ditto såre knær og albuer, men det å legge seg ned i et hav av Hvitveis er jo bare himmelsk. Snart er den borte, så er det 1 år til neste gang...

På tur i Lofoten : 2 årstider, med besøk!

Det har vært noen fantastiske dager her i Lofoten, ja, over 1 uke faktisk! Og på den uka gikk vi fra vinter til sommer...Det er liksom ikke noe midt imellom, det er enten eller! Ifra den ene dagen til den andre er det Grønt... Landsdelen med bare 2 årstider sier nu jeg da... :-)
Og da er det  perfekt å få besøk av en naturfotograf! Kai Jensen kom i akkurat rett tid når han ringte meg på Saltfjellet: Kan jeg komme nu?
Ja!
Så det ble noen uforglemmelige kvelder og netter her, for det er kveldssola, og morrasola (de er ikke langt fra hverandre nu...ca.2-3 timer) som gjelder...!
Med ditto trøtte tryner på morran/formiddagen...
Et lite utdrag av bilder tatt i løpet av 2,5 dager i Lofoten, i det absolutt mest fantastiske nordiske lyset!